Tilbake til startsiden

Sandvika stasjon er en stasjon på Drammenbanen. Stasjonen, Sandviken stasjon, ble bygget ferdig til banens åpning i 1872. Drammensbanen var den gangen en smalsporet bane. Ved åpningen i 1872 gikk det fem tog til Christiania daglig.

Den første stasjonsbygningen ble tatt i bruk i 1872.  Den er bevart.
Bygningen ble oppført i typisk sveitserstil og rommet både venterom og restaurant. I øverste etasje bodde stasjonsmesteren.
Stasjonsbygningen er tegnet av stadskonduktør Georg Bull. Han var arkitekt i Statsbanenes Arkitektkontor fra 1865 til 1887, og står også bak monumentalbygg som Vestbanestasjonen og Østbanestasjonen fra henholdsvis 1872 og 1882. Georg Bull la vekt på at hver banestrekning som ble bygget, skulle ha et enhetlig preg. Alle mellomstasjonene på Drammensbanen var i tre og i sveitserstil. I tillegg til stasjonsbygningen hadde Sandviken stasjon også en godsbygning og et venteskur med sveitserstildekor. Jernbanearkitekturen har inspirert til sveitserstilens utbredelse ut over hele landet. I Sandvika er Løkkeåsen og Sandviksåsen eksempler på dette.

På 1890-tallet ble en del av stasjonsbygningen brukt som skjenkestue.

I 1917 ble Drammensbanen bygget om til en bredsporet bane, og den gamle stasjonsbygningen måtte flyttes noen meter. Den ble løftet opp, plassert på skinner og skjøvet over til en ny grunnmur.
Til den nye banen ble det i 1916 bygget ny stasjonsbygning i mur. Ragnvald Utne ved NSBs arkitektkontor tegnet denne murbygningen i nordisk nybarokk stil med bratt saltak. Den ble tatt i bruk i 1919. Den gamle stasjonsbygningen ble benyttet til godsstasjon og senere postkontor.

I 1922 skiftet stasjonen navn fra Sandviken til Sandvika.

En tredje stasjonsbygning som lå mellom jernbanesporene, rett øst for stillverket, ble tatt i bruk i 1961.

De to siste stasjonsbygningene ble begge revet i 1993, til tross for store protester fra lokalbefolkningen. Som erstatning kom det kombinert buss- og togstasjonsanlegg vi ser i dag (2022), tegnet av Arne Henriksen og innviet i 1994. Billettsalget er i gangtunnelen under sporområdet. Perrongene har lange plattformoverbygninger. For dette stasjonsanlegget ble Henriksen i 1996 tildelt den prestisjetunge Brunel Award.

Sandvika var frem til 1973 endestasjon for lokaltogene.

Et 700 meter langt sidespor gikk til Hamang papirfabrikk. Det ble tatt i bruk rundt 1909 og nedlagt i 1920.

Arkitekt Bjarne F. Baastads stillverkshus fra 1923, bygget i bro over jernbanen, er bevart. Det er i betong, og er det eneste i sitt slag i Norge. Herfra stilte man sporskiftere og signaler.

Jernbanens betydning for Sandvika
Med jernbanen ble det fart i utbyggingen av Sandvika.
Utilsiktet dannet jernbanen et sosialt skille. De velstående etablerte seg syd for banen med 2−5 måls tomter og badehus ved stranden. Arbeidsfolk, håndverkere og handelsfolk slo seg ned på nordsiden med tomter på ca. ett mål og båtfeste i elven.
Se egen omtale av husene i Leif Larsens vei.

Jernbanen gjorde det mulig for Kristianiafolk å ta utflukter til Sandvika på en lettere og rimeligere måte. Her kunne de glede seg over småbysjarm og frisk luft. Walles hotel og
Harreschous hotel
(Løkke) var kulinariske mål for utfluktene.

Jernbanen bidro også til at den lille ”sørlandsbyen” Sandvika utviklet seg til et industristed.


Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112

Se egen omtale av Drammenbanen.

Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum


Se også Skjenkerett og alkoholsalg i Bærum


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Bærum kommune (Månedens kulturminne)

Sandvika kultursti. Bærum kommune. Kultur- og idrettsforvaltningen

Wøllo, Knut (Red.). (2006). Sandvika. Fra tettsted til by − en billedkavalkade. Selskabet til Sandvikens vel

Kulturminner i Sandvika. (2005). Bærum kommune. Kultur- og idrettsforvaltningen

 

 

 

 

 

 

 



 

Vi ser Sandvika stasjon til venstre. Bygningen er fra 1916. Bakenfor til høyre ser vi den gamle stasjonsbygningen som var postkontor på den tiden bildet ble tatt. I forgrunnen, til høyre, ser vi en del av apoteket. Sett fra syd. Bildet er tatt i 1960. Kilde: Bærum bibliotek
Sandvika stasjon 2019. Sett fra nord. Foto: Knut Erik Skarning

Sandvika stasjon og jernbanens betydning

Sandvika stasjon 1960. Vi ser stillverket (som styrer sporvekslere og signaler) til venstre og den gamle stasjonsbygningen til høyre. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Sandvika stasjon 1910. Sett fra vest. Kilde: Bærum bibliotek
Drosjeholdeplassen ved Sandvika stasjon 1917. Vi ser Apoteket til venstre.
Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek
Sandvika stasjon 1885. Sett fra øst. Vi ser jernbanebroen i bakgrunnen til venstre.
Kilde: Bærum bibliotek
Jernbanebroen over Løkketangen 1875. Sett fra øst. Kilde: Bærum bibliotek
Stasjonsbygningen fra1872. Sett fra syd. Bildet er tatt i 2019. Foto: Knut Erik Skarning
Sandvika stasjon 2019. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Se også Detaljkart

 

 

 

 

 

Sammenstøt mellom Bergenstoget og et lokaltog på Sandvika stasjon 1941. Vi ser elektrisk lokomotiv El 1 nr. 2018 og godsvogn G3 nr. 14204. Kilde: digitaltmuseum.no